Silje Staxrud

Jeg må bli et nei-menneske

  • Publisert: 17.03.2017, 10:57
  • Kategori: Blogg
  • Nå har jeg planer om å komme med et litt mer personlig innlegg enn hva jeg har gjort før, so be prepared.

    Den siste tiden har jeg hatt litt for mye å tenke på i forhold til hva psyken min tåler. For et år tilbake lå jeg i senga mi sammen med Henning og tenkte på at jeg må begynne å si ja til ting. Bli et ja-menneske. Jeg hadde ingen spesiell hobby, eller noe å drive med utenom jobb og skole og var for det meste en ganske rolig person. Jeg var veldig mye med Henning, og pratet litt for lite med vennene mine. Livet stoppet opp litt, rett og slett. Så jeg begynte med akkurat det, si ja til ting. Ble med ut når vennene mine ba om det, og jeg sa ja til å gjøre ting for andre. Sa ja til nesten alt jeg ble spurt om. Jeg hadde foredrag for hele skolen, jeg skrev i avisa på fritiden, jeg jobbet, styret med russebilen, jeg begynte rett og slett å gjøre ting. Etterhvert fant jeg ting jeg likte å drive med, som grafisk design blant annet. Jeg fikk en hobby, og jeg elsker det, og kan sitte i flere timer foran pc-skjermen for å designe en logo ingen skal bruke. Men så stoppet det opp igjen. Jeg sa ja til nesten alt folk ba meg om og det ble rett og slett for mye for meg. Jeg tok på meg jobb som revysjef, noe jeg på den tiden trodde var et lurt valg. Det er en mye større jobb en mann tror, og det merker jeg nå. I dag på skolen har jeg vært så stressa at jeg begynte å gråte tre ganger på do og holdt på å kaste opp. Dette er første gangen hele uka jeg har hatt tid til å ligge i senga å samle energi. 
    Min hverdag ble så stressende av at jeg følte jeg måtte si ja til alt, at jeg endte opp med å slite meg så ut at jeg ikke klarer å gjøre noenting. Alt ble gjort halvveis, og ingenting ble ordentlig fullført. Jeg skulle skrive artikkel i avisa, men måtte dukke opp på russemøte, samt hadde jeg lovet å henge med noen venninner, mens Henning lurte på hvor jeg var for jeg skulle jo lage middag. Ikke glem at jeg lovte mamma å rydde rommet. 
    Jeg planlegger i hutt og pine, prøver å få råd til ting jeg ikke har penger til, prøver å opprettholde et godt forhold til vennene mine, ikke minst familien min og samtidig styre med lekser, jobb, russetid, revy, avis og andre ting som dukker opp. 
    Når jeg sier at jeg skal bli et nei-menneske så betyr ikke det at jeg skal slutte å bli med på all sosial aktivitet, men heller at jeg må begynne å prioritere meg selv. Jeg har ikke nok kapasitet til at jeg alltid kan ha noe å drive med. Jeg må lage meg tid til å ligge i senga, drikke pepsi og stirre tomt inn i netflix. Jeg må kunne skaffe meg tid til å lage logoen ingen skal ha og jeg må ha tid til familie og venner. 
    Det jeg har innsett i min altfor hektiske hverdag er at jeg ikke klarer alt. For ingen er viktigere for meg enn meg selv. Jeg har prøvd det siste året å sette andres ønsker foran mine egne, og jeg har prøvd å være den personen som alltid er tilgjengelig eller som kan stille opp. Det ødela meg, og etter revyen så skal jeg sette et personlig mål, nemlig å sette meg først. Prosjekt nei-menneske. 

    Nå ligger jeg her igjen, griner over alt stresset og prøver å samle meg selv før en ny, like stressende dag i morgen. Faen

  • Publisert: 17.03.2017, 10:57
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Lisa

    18.03.2017 kl.12:33

    Så flott tema, veldig viktig til ettertanke! God helg :-)

    Silje Staxrud

    18.03.2017 kl.18:55

    Lisa: Tusentakk! :-)

    Emilie

    18.03.2017 kl.14:07

    Sterkt å skrive om dette ! Ikke lett å få til alt på en gang, men synes du er sterk. Stå på videre :)

    Silje Staxrud

    18.03.2017 kl.18:55

    Emilie: tusen takk! :)) skal det!

    Skriv en ny kommentar

    hits